Hvert år i juni får valdansvarlig fellingstillatelsen fra kommunen – og hvert år lurer noen i laget på hvordan tallet ble til. Svaret er et regnestykke med to faktorer: valdets tellende areal og kommunens minsteareal. Forstår du de to begrepene, forstår du hele kvotetildelingen.
Begrepene
Minsteareal er det arealet som kreves per fellingstillatelse, og fastsettes av kommunen i lokal forskrift – per art, og gjerne differensiert mellom områder i kommunen. Et minsteareal på 4 000 dekar for elg betyr: én elg per 4 000 dekar tellende areal. Lavt minsteareal = tett bestand eller ønske om hardere uttak; høyt minsteareal = det motsatte. Minstearealet er altså kommunens viktigste ratt for bestandsregulering.
Tellende areal er den delen av valdets areal som regnes med i beregningen. Hovedregelen for elg, hjort og rådyr er skogareal (produktiv og uproduktiv, bar- og lauvskog) og myr under skoggrensa. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper der de har stor betydning for arten – for eksempel lyngmark i kyststrøk – og skal trekke ut arealer som er omdisponert (utbygd o.l.). Innmark og høyfjell teller som hovedregel ikke.
Regnestykket
For vald uten godkjent bestandsplan er formelen enkel:
Antall fellingstillatelser = tellende areal ÷ minsteareal
Et vald med 28 000 dekar tellende areal og minsteareal 4 000 dekar får 7 fellingstillatelser for elg. For elg og hjort fordeler kommunen tillatelsene på kategorier (kalv, voksne dyr m.m.), og kalv kan alltid felles i stedet for voksne dyr. Tillatelsen sendes valdansvarlig innen 15. juni og gjelder innenfor det godkjente valdet.
For å bli godkjent må valdet ha tellende areal som minst tilsvarer minstearealet – under grensen blir det ingen tildeling. Hvordan valdet er delt i jaktfelt, påvirker ikke regnestykket; kvoten tilhører valdet (se vald og jaktfelt).
50-prosentregelen
Kommunen kan ved tildeling fravike minstearealet med inntil 50 prosent opp eller ned – som enkeltvedtak, for særskilte vald, i et begrenset tidsrom. Begrunnelsen skal ligge i ulikheter i artens levevilkår, bestandens størrelse og utvikling, skade viltet volder, eller andre ekstraordinære forhold. Det er denne regelen som forklarer at to nabovald med likt areal kan få ulik kvote: det ene kan ha fått fravik på grunn av beiteskader eller påkjørsler. Trenger kommunen å fravike over lengre tid, skal den i stedet endre selve minstearealforskriften.
Bestandsplan: Kvote uten kategorier
Vald og bestandsplanområder med godkjent bestandsplan får fellingstillatelsen som et samlet antall dyr uten spesifikasjon på alder og kjønn – avskytingen styres i stedet av planens egen profil over flere år. Det gir rettighetshaverne langt større fleksibilitet, mot at de tar ansvar for en faglig fundert plan. Vesentlige avvik fra planen kan gi kommunen grunnlag for å trekke godkjenningen (frist 1. april). Søknadsfristen for bestandsplaner og valdendringer er 1. mai – en av de faste datoene i valdansvarliges årshjul.
Rådyr: Kvotefri jakt
For rådyr gjelder samme grunnformel, men med en viktig særregel: Rådyrvald som disponerer minst 20 ganger minstearealet eller minst 10 000 dekar tellende areal, kan etter søknad (frist 1. mai) tildeles fellingstillatelsen som kvotefri jakt. Kommunen kan kreve avskytingsplan først. For store vald er kvotefri rådyrjakt normalen – men rapporteringsplikten består fullt ut, se fristene for fellingsrapport.
Hva jaktlaget kan påvirke
Minstearealet er kommunens, men valdet er ikke maktesløst: Sørg for at tellende areal er korrekt registrert (nye eiendommer inn, omdisponert areal ut), lever solide sett elg- og sett hjort-data som dokumenterer bestandsutviklingen, og vurder bestandsplan eller sammenslåing til større vald for mer forutsigbar tildeling. Kvoteoversikten gjennom sesongen – hvem har felt hva mot tildelingen – er deretter lagets eget ansvar; det er kjernen i et godt administrasjonssystem.
Ofte stilte spørsmål
Hva er minsteareal?
Arealet kommunen krever per fellingstillatelse for en art, fastsatt i lokal forskrift. Antall tillatelser beregnes ved å dele valdets tellende areal på minstearealet.
Hva regnes som tellende areal?
Hovedregelen for elg, hjort og rådyr er skogareal og myr under skoggrensa. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som er viktige for arten, og skal trekke ut omdisponerte arealer.
Kan kommunen gi flere dyr enn arealet tilsier?
Ja, gjennom fravik fra minstearealet med inntil 50 prosent – som begrunnet enkeltvedtak for et begrenset tidsrom, typisk ved beiteskader eller sterk bestandsvekst.
Hvorfor får vald med bestandsplan kvote uten kategorier?
Fordi avskytingsprofilen (kjønn og alder) ligger i den godkjente planen i stedet. Kommunen tildeler et samlet antall dyr, og valdet styrer selv uttaket i samsvar med planen.