Sett elg og sett hjort er Norges viktigste overvåkingsverktøy for hjorteviltbestandene – og det drives i sin helhet av jegerne selv. Hver jaktdag, på hvert jaktfelt, registreres hvor mange dyr som ble sett, fordelt på kategori, sammen med jaktinnsatsen. Av dette bygges indeksene som forteller kommunen om bestanden vokser eller krymper – og som avgjør kvotene valdet får til neste år.
Sagt enklere: Kvaliteten på sett-dataene jaktlaget leverer i år, er kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget bak kvoten dere får neste år.
Hva registreres?
Per jaktdag og jaktfelt registreres:
- Jaktinnsats: antall jegere og timer jaktet
- Sette dyr fordelt på kategori – for elg: okse, ku uten kalv, ku med én kalv, ku med to eller flere kalver, kalv alene, ukjent; for hjort: bukk, kolle, kalv, ukjent
- Felte dyr med kategori, og slaktevekt
Registreringen gjøres på jaktfeltnivå – det er der observasjonene skjer (se forskjellen på vald og jaktfelt). Verktøyet er Sett og skutt (settogskutt.no, app og nettløsning), hvor jegere logger inn med jegernummer og fødselsdato. Dataene havner i Hjorteviltregisteret.
Hvorfor det betyr noe: Indeksene
Fra rådataene beregnes bestandsindekser som brukes direkte i forvaltningen:
- Sett per jegerdag – utviklingen i bestandens størrelse over tid
- Ku per okse / kolle per bukk – kjønnssammensetningen, som påvirker produksjonen
- Kalv per ku / kalv per kolle – rekruttering og kondisjon i bestanden
Indeksene er relative: De sier ikke hvor mange dyr som finnes, men hvordan det endrer seg fra år til år. Det er derfor konsistens i registreringen betyr mer enn perfeksjon – samme metode, hver dag, hvert år.
Reglene for å registrere riktig
- Registrer hver jaktdag – også nulldager. En dag med åtte jegertimer og null observasjoner er et datapunkt. Utelates nulldagene, blåses «sett per jegerdag» kunstig opp, og indeksen lyver.
- Samme dyr kan telles flere ganger samme dag hvis flere jegere observerer det uavhengig – instruksen er å registrere observasjoner, ikke individer. Det høres feil ut, men er bevisst: Indeksen er kalibrert for observasjonsdata.
- Registrer fortløpende, ikke fra hukommelsen i romjula. Dato-nivå-data er poenget.
- Før jegertimer ærlig – innsatsen er nevneren i indeksen.
- Slaktevekter på alle felte dyr – vektutviklingen over år er en av de beste kondisjonsindikatorene som finnes.
Er det påbudt?
Hjorteviltforskriften gir forvaltningen hjemmel til å pålegge jegere og jaktrettshavere å registrere sett elg og sett hjort (og samle inn kjever og annet materiale). I praksis er registreringen pålagt eller forventet i de aller fleste elg- og hjortevald, og fellingsdataene skal uansett rapporteres – se fristene for fellingsrapport per art.
For jaktlaget selv er dataene dessuten gull verdt internt: et lag som har egne tidsserier på observasjoner, vekter og felling, står langt sterkere i dialog med vald og kommune om kvoter. Mange lag samler dette i et felles administrasjonssystem ved siden av den offentlige registreringen.
Ofte stilte spørsmål
Må vi registrere sett elg på dager uten observasjoner?
Ja. Nulldager inngår i beregningen av sett per jegerdag. Utelates de, blir indeksen systematisk feil – og bestanden ser større ut enn den er.
Skal samme elg telles to ganger hvis to jegere ser den?
Ja, hvis observasjonene er uavhengige. Sett elg registrerer observasjoner, ikke individer, og indeksene er kalibrert for det. Ikke «korriger» for antatte gjengangere.
Hvem har ansvaret for sett-registreringen?
Registreringen skjer per jaktfelt, vanligvis koordinert av jaktleder. Det formelle rapporteringsansvaret for valdets samlede resultat ligger hos valdansvarlig representant.
Hva brukes sett hjort-dataene faktisk til?
Kommuner og bestandsplanområder bruker indeksene (sett per jegerdag, kolle per bukk, kalv per kolle) som kunnskapsgrunnlag når kvoter og bestandsplaner fastsettes. Dataene er åpne i Hjorteviltregisteret, så jaktlaget kan selv følge utviklingen i eget område.