rapportering

Slik rapporterer du til Hjorteviltregisteret: Komplett guide 2026

Publisert

Rapportering etter jakta er en av valdansvarliges viktigste plikter – og en av de oppgavene som oftest skaper hodebry når den utsettes til siste liten. Denne guiden går gjennom hva som skal rapporteres, hvem som har ansvaret, hvilke frister som gjelder, og hvordan du gjør det i praksis.

Hva er Hjorteviltregisteret?

Hjorteviltregisteret (hjorteviltregisteret.no) er den nasjonale databasen for jakt på hjortevilt i Norge. Her samles fellingstillatelser, fellingsresultater, sett elg- og sett hjort-data og slaktevekter. Registeret driftes av Naturdata på oppdrag fra forvaltningen, og kommunene bruker det som verktøy for å tildele fellingstillatelser og rapportere fellingstall videre til Statistisk sentralbyrå.

Dataene er åpne: Hvem som helst kan slå opp fellingsstatistikk og bestandsindekser for sitt område. Det gjør registeret til et nyttig verktøy ikke bare for forvaltningen, men også for jaktlag som vil følge utviklingen i egen bestand.

Hvem har ansvaret for hva?

Ansvarsfordelingen følger hierarkiet i hjorteviltforvaltningen (les mer om vald og jaktfelt her):

  • Jegeren sørger for at opplysninger om sette og felte dyr fra egen jakt blir registrert eller videreformidlet – inkludert slaktevekt der det er pålagt.
  • Jaktleder koordinerer registreringen for sitt jaktfelt, typisk via Sett og skutt.
  • Valdansvarlig representant har det formelle ansvaret for å rapportere valdets samlede fellingsresultat til kommunen.
  • Kommunen registrerer fellingstallene i Hjorteviltregisteret og rapporterer videre til SSB, og bruker tallene som grunnlag for fakturering av fellingsavgift.

Fristene du må kunne

Den viktigste fristen står i hjorteviltforskriften § 32: Valdansvarlig representant skal rapportere årlig fellingsresultat til kommunen innen 14 dager etter endt jakt. For villrein rapporteres tilsvarende til villreinnemnda.

Siden jakttiden for elg, hjort og rådyr varer til 23. desember i de fleste kommuner, betyr det i praksis at fellingsrapporten skal være levert tidlig i januar. Merk at fristen regnes fra endt jakt – har valdet avsluttet jakta tidligere, eller har kommunen utvidet jakttid gjennom lokal forskrift, forskyves fristen tilsvarende.

Kommunen skal deretter registrere og rapportere fellingstallene videre innen 30 dager etter endt jakttid. Som valdansvarlig gjør du altså kommunens jobb enklere – og unngår purringer – ved å levere tidlig.

Jakttidene i inneværende jakttidsperiode (2022–2028) er til orientering:

  • Elg: 25. september – 23. desember (Kautokeino og Karasjok fra 1. september)
  • Hjort: 1. september – 23. desember
  • Rådyr: 25. september – 23. desember (bukkejakt fra 10. august)

Fylkeskommunen kan ha innskrenket jakttiden lokalt, og enkelte kommuner har utvidet jakttid gjennom egen forskrift – sjekk hva som gjelder hos din kommune.

Hva skal rapporteres?

Fellingsresultat

Fellingsrapporten viser uttaket mot tildelt kvote: antall felte dyr fordelt på art og kategori (kalv, ungdyr/1,5 år, eldre hunndyr, eldre hanndyr). Også fellingstillatelser som ikke er brukt skal fremgå – fellingsprosenten er et viktig forvaltningstall.

Sett elg og sett hjort

For jaktfelt som er pålagt det (i praksis de aller fleste elg- og hjortevald), registreres observasjoner per jaktdag: antall sette dyr fordelt på kategori, antall jegertimer og felte dyr. Disse dataene danner bestandsindekser – sett per jegerdag, ku per okse, kalv per ku – som er selve kunnskapsgrunnlaget for kvotetildeling kommende år. Upresise sett-data gir dårligere forvaltning; det er derfor verdt å innprente i laget at registreringen skal gjøres hver jaktdag, også dager uten observasjoner.

Slaktevekter

Slaktevekter registreres for felte dyr og gir over tid verdifull informasjon om kondisjonen i bestanden. Mange kommuner pålegger innsamling av slaktevekter; uansett bør jaktlaget registrere dem systematisk for egen del.

Slik gjør du det i praksis

1. Registrer fortløpende gjennom jakta

Bruk appen Sett og skutt (settogskutt.no) gjennom hele jakta. Jegere og jaktledere logger inn med jegernummer og fødselsdato, og registrerer sette og felte dyr per jaktdag på sitt jaktfelt. Fordelen med fortløpende registrering er åpenbar: Dataene legges inn på datonivå mens de er ferske, og etterarbeidet i januar reduseres til en kontroll.

Har jaktlaget et eget administrasjonssystem med fellingsregistrering, bruk det som primærkilde gjennom jakta – da har dere ett autoritativt sted for kvote, fellinger og vekter – og overfør til Sett og skutt fortløpende eller samlet.

2. Kontroller dataene etter endt jakt

Før rapportering: Sjekk at alle fellinger er registrert med riktig kategori og jaktfelt, at sett-registreringene dekker alle jaktdager, og at tallene stemmer med jaktlagets egen oversikt. Avvik mellom valdets interne tall og det som ligger i registeret er den vanligste feilkilden.

3. Lever fellingsrapporten til kommunen

For vald som har registrert data i Sett og skutt, kan fellingstallene overføres direkte til fellingsrapporten i Hjorteviltregisteret, hvor de kan korrigeres ved behov. Valdansvarlig bekrefter og leverer rapporten – innen 14-dagersfristen. Enkelte kommuner krever fortsatt underskrevet fellingsrapport i tillegg; sjekk hva din kommune praktiserer.

4. Arkiver dokumentasjonen

Ta vare på fellingstillatelsen, fellingsrapporten og lagets egne registreringer. Ved spørsmål fra kommunen – eller ved bytte av valdansvarlig – er et ryddig arkiv gull verdt.

De vanligste feilene

  1. Rapportering utsettes til fristen – og så viser det seg at to fellinger mangler vekt og én er ført på feil jaktfelt. Fortløpende registrering fjerner problemet.
  2. Sett-data registreres bare på dager med observasjoner – nulldager er også data, og utelatelse skjevfordeler indeksene.
  3. Dyr felt på overført kvote føres feil – overføres et dyr til et annet vald, skal det føres på det valdets fellingsrapport.
  4. Ingen vet hvem som er valdansvarlig – ansvaret er personlig og formelt; sørg for at rollen er avklart og oppdatert hos kommunen før jaktstart.

Ofte stilte spørsmål

Hva er fristen for fellingsrapport?

Valdansvarlig representant skal rapportere fellingsresultatet til kommunen innen 14 dager etter endt jakt, jf. hjorteviltforskriften § 32. For villrein gjelder samme frist overfor villreinnemnda.

Hva skjer hvis fellingsrapporten ikke leveres?

Manglende rapportering er brudd på hjorteviltforskriften og kan få konsekvenser for valdets fellingstillatelse. I praksis starter det med purring fra kommunen – men gjentatt mislighold svekker tilliten til valdet og kan påvirke fremtidige tildelinger.

Er Sett og skutt det samme som Hjorteviltregisteret?

Sett og skutt er registreringsverktøyet – appen og nettløsningen jegere og jaktledere bruker gjennom jakta. Hjorteviltregisteret er databasen dataene ender opp i. Registrerer du i Sett og skutt, havner dataene i Hjorteviltregisteret.

Må vi registrere sett elg selv om vi ikke har felt noe?

Ja. Sett-registreringen gjelder observasjoner og jaktinnsats, uavhengig av om det felles dyr. Også jaktdager helt uten observasjoner skal registreres – de inngår i beregningen av bestandsindeksene.

Hvem skal registrere slaktevekt?

Jegeren eller jaktlaget veier dyret (slaktevekt, altså uten hode, skinn, innmat og klauver) og sørger for at vekten registreres i Sett og skutt eller videreformidles til den som registrerer for jaktfeltet.